Det ble oss!

Image

For 10 år siden var vi gjester på en øy i Vestfold. På en rundtur på øya så vi et hus:

Da så det slik ut:

Det hadde allerede da stÃ¥tt tomt i mange Ã¥r, kun Ã¥pnet og brukt en gang i Ã¥ret av en familie som hadde eid det siden 1968. Vi tok sjansen og sendte dem et brev – et hyggelig brev (synes vi), med bilder og spørsmÃ¥l om vi kunne fÃ¥ leie det pÃ¥ Ã¥remÃ¥l mot rehabilitering.

Vi fikk aldri noe svar, og noen år senere fant vi et annet nydelig sted på samme øy- dette:

Her har vi hatt, og har det kjempefint. Vi har gÃ¥tt forbi det hvite huset hver gang vi er der, og hver gang har vi tenkt pÃ¥ hva som kunne ha vært. For eksempel hadde ikke lÃ¥ven blitt revet – fordi den raste sammen. Og hagen hadde ikke grodd igjen slik den har gjort. Og vi hadde fylt huset med barn, ungdommer og liv. Lys i vinduene, blomster i hagen, sommeridyll pÃ¥ det nærmeste du kommer Sørlandet uten Ã¥ reise til sørlandet.

Og så, plutselig en dag falt boplikten på øya.

Bortfallet av boplikt samtidig med at arveoppgjøret gikk til offentlig skifte førte til at det hvite, flotte huset med mye tomt – og sjøutsikt – havnet pÃ¥ finn.no. I juli, midt i ferien. Og tilfeldigvis sÃ¥ vi det, jublet til hverandre og bestemte oss for at vi skulle satse alt pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ det. Det var en liten stemme som ropte at det var for godt til Ã¥ være sant, og at vi mÃ¥tte belage oss pÃ¥ kamp. Et hus har ikke godt av Ã¥ stÃ¥ uten folk, og stÃ¥a kunne være ille, for langt unna redning.

Allikevel drømte vi. Og regnet. Og ringte banken.

Da visningsdagen kom, innsÃ¥ vi at vi nok ikke var de eneste som har drømt om huset. Alle prospektene ble borte, den ene arvingen som viste frem huset hadde nok med Ã¥ forsøke Ã¥ holde orden pÃ¥ interessentlisten. Men vi fikk formidlet hvem vi var – og hun husket brevet som moren aldri hadde somlet seg til Ã¥ svare pÃ¥.

Vi la inn bud. Og drømte mer. Hele tirsdagen gikk med til Ã¥ følge opp megler og budene som haglet inn. Vi satt hos et vennepar som har bygget hus (et nydelig hus!) og blitt fastboende, og drømte om huset, ny lÃ¥ve, pensjonat, aktiviteter, traktor, sommerliv og en ny hverdag – Loshuset pensjonat med kunstutstilling pÃ¥ lÃ¥ven, vaffel- og kaffesalg i hagen og kaniner.

I 16-tiden kunne vi sprette champagnen. Vi er nå eiere av drømmestedet på øya, og kan begynne planleggingen og fortsette drømmene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *