”Er det sommer allerede?”

Jeg velger å ta det positivt. Vel fremme på brygga for å nå Jutøya en torsdag ettermiddag i vinterferien blir vi møtt av hyggelige hilsener, smil og nikk. Vi vet vi hører sommeren til, og sommeren er ikke på øya i februar, snarere tvert i mot. Det ligger litt snø igjen her og der, det klukker og plasker i skogen, grøftene er fulle av vann og i noen små, varme kroker grønnes det så vidt.

Vi har som alltid mye med oss. Det blir mye av oss når alle pakker det de vil ha, det de tror de får behov og det man hadde håpet å få gjort. Papirer, mapper, mac-er og bøker, et lite strikketøy og en bok til, noen pensler og målebånd. Kart og lasermåler for oppmåling, penner, papir og tegninger.  Litt sengetøy som er vasket hjemme, håndklær og alle de remediene som hører med når man har med seg en 8-åring og en 1-åring.

 1-åringen gjør suksess på ferga. Han deler ut små kanelgrifler til de som vil ha. Avleveres i en litt svett hånd med et stort smil. ”Meh, meh”, ”jei-jei”! Det er lov å takke nei, da går den i retur og han forsøker neste passasjer. På Vestgården går de fleste av, vi skal være med til Tangen. ”Bann, bann dæ”. Det er vann rundt oss på alle kanter, ingen is, men det er kaldt i været. 

Takket være en flink storebror kommer vi oss i land med alt smått og stort, og ingen faller i vannet fra bryggekanten. Hjulet på tralla har falt av, å stå en vinter i sjøkanten tærer på det meste. Vi sniklåner en trillebår og krysser fingrene for at ingen ankommer den lille halvtimen vi bruker på å frakte ting opp og sette trillebåren ned igjen. Det går raskt å fyre opp i hytta. Tingene kommer på plass, guttene finner frem lekene; brio-togbanen og noen biler. Snart kan vi ta en pause og se på snøen som begynner å falle utenfor, først ser det ut som regn, men det er snø, våte fnugg som legger seg og dekker bakken. Ved første utedotur er det bare litt, ved neste er det fire-fem centimeter, når mannen kommer hjem etter utepils ved naboens utepeis har det gått over i regn. Utover natten begynner det å dryppe, sildre og renne bekker.

Neste morgen er det meste borte.  Vi tar en rolig morgen med havregrøtfrokost og te, og forsøker å få litt orden i kaoset og kjøkkenskapene. Det nye kjøkkenet kom på plass i fjor påske, og det å vite hvor alt skal stå tar tid. Det er også greit å finne ut at vi har fyrstikker (tolv pakker), flytende honning (tre flasker) og at det ikke er lurt å sette åpnet lakrisgodteri i kjøkkenskapet. Men vi har en plan med å være her – som alltid. I første rekke skal det alltid være hyggelig å komme ned, det skal være de ekstra fem minuttene til å tenke seg om før man løper av gårde, det skal være lov å vente litt til, lese ferdig avise og ta en kopp te til først. Men vi liker å gjøre ting, endre, forandre, bygge og gjøre om. Det store prosjektet vårt er det skittenhvite huset i Krika.

Det spennende er å se hvordan det ser ut. Grunnarbeidene blir gjort av en lokal entreprenør, de har tatt de største trærne, gravd og lagt ut mer masser. Å få bort den store grana fra skogkanten har gjort hele området lysere, bjørka nærmest huset gjør det luftigere og flyttet vår uteplass lenger inn på eiendommen. Grevlingen er fortsatt under huset selv om vi forsøkte å lage badebasseng ved inngangen. Sporene er lett synlige. Det får bli siste vinter…

Det er vann overalt. Vann i grøftene, alle potensielle dammer er fylt, jorden er mettet av vann. Og det fosser i kjelleren. Ikke forsiktig sildring, men en bekk. Heldigvis er det ikke vannrøret, for det ble stengt for vinteren. Ikke er det berederen heller, men et gammelt jernrør som har gått fra brønnen og inn, og ikke lenger er terset godt nok. Heldigvis har vi aldri tenkt at dette skal være en tørr kjeller, så det gjør ikke noe skade for vår del. Det er grus og jordgulv, og vi har ikke tettet veggen etter at vannrøret kom på plass i fjor sommer.

Første post i programmet blir derfor drenering. Drenering, drenering, drenering. Ingenting er så kjedelig som å bruke mye penger på graving og masser som ikke synes når det er ferdig. Men det synes jo egentlig – hver gang det regner og det ikke blir dammer overalt, og jorden er passe fuktig og gir optimale forhold for det vi vil skal vokse. Akkurat nå kunne vi sikkert dyrket ris om det bare hadde vært tjue grader varmere.Image

Etter en runde med oppmåling og litt hjemmekontor, er det på tide å dra hjem til hytta. Litt for å få igjen varmen og litt å spise, men også fordi det er skiskyting på programmet. Heia Norge i … var det sommer-OL?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *